01/02/2019
En god start med kosmetikken!
1.Hvilke kosmetiske ingredienser bør man unngå?
2.Hvilke preparater er farlige for våre hud og helse?
Det er så mange, og det kan ta lang tid til å nevne dem alle.
Det som er veldig viktig er at man leser ingredienseliste når man kjøper noe preparat!
De fleste farlige stoff skal stå på ambalasjen (etter gjeldende lover og forskrift skal produsent nevne dem), men det finnes produkter og preparater der disse lovene og forskriftene ikke gjelder. Ingredienser som selv er sammensatt av flere samme stoff, kan finnes på lista under ett navn, og man kan aldri få vite hva de egentlig er. Det er heller ikke nødvendig å nevne prossesen når noe produkt skapes som sideprodukt, og så tilsettes til et annet.
De største produsentene gjerne bruker billige, men farlige stoff med unnskylding at de finnes i tillate mengder.
Det som skaper problemer er – hvis vi bruker flere produkter med disse stoffene, sammles alle farlige effekter, og på den måten lagres dårlige stoff i kroppen vår. Hvis vi bruker disse kjemiske produktene på vår og våre barns hud, vil vi møte langvarie helseproblemer
Parfyme (fragrance)– fellesnavn på sintetiske stoff som gir duft.Det kan være navn på til og med 200 forskjellige stoff. Man vet ikke sikkert hvilke stoff stammer de fra, fordi de står bare under navnet Parfyme (fragrance).
Disse stoffene kan føre til hodepine, besvimelse (tap av bevisthet), host, hudirritasjoner: for stor pigmentasjon eller kløe.
Nesten hvert preparat for babyer inneholder denne ingrediensen: dusjgel og -krem, sjampo, talk, babyhåndkle... Hvis noe produkt har sterk duft, så kan dere straks tvile på at det inneholder noe farlig – les ingrediensliste og helst ikke kjøp det.
Parabener – billige og effektive konservanser som store bedrifter ofte bruker. Man kan dele dem inn i: Metil-, Etil-, Propil-, i Butil- parabener. De stopper laging av mikroorganismer, og på den måten forlenger bruksfristen av produkter.
(Du kan kanskje kjenne igjen situasjoen når du finner noen lotion som du mistet for noen stund siden, men den er bra, og du kan bruke den fremdeles?
Parabener kan vises i kroppen allerede etter et par timer. Det betyr at de kom inn i kroppen gjennom huden og absorberes i blodet veldig raskt. Det er påvist at de påvirker hormoner, og man kan knytte dem med fremkomst av kretf. Parabener brukes i sjampoer, solkremer, men man kan også finne dem i dujsgeler og -kremer.
Petrokjemikalier, dvs. mineraloljer (paraffinum liquidum, paraffin oljer) – sideprodukt ved produksjon av olje. Det er et produkt som kommer fra fargeløse og gjennomsiktige stoff.Siden man kan finne dem i store mengder, er de mulig å bruke dem istedenfor planteoljer, og de brukes ofte i kosmetiske preparater. Babyolje er dessverre ikke et unntak. Det er veldig viktig å legge merke til petrokjemikalier fordi de påvirker naturlig hudpusting, fører til t***e porer, tør og sprukken hud. Man kan finne dem også i hydratiseringkremer , lotioner osv.
Etylenoksid, dvs. 1,4 Dioxan – den lager skumen som kommer fra surfaktant, og oppstår som sideprodukt, og derfor er det ikke nødvendig å nevne dem på ingrediensliste. Kreftfremkallende effekt ble påvist flere ganger. Den skader nyrene, leveren, fører til pustevansker. Man kan finne den i kosmetiske produkter for barn (f.eks. sjampo, dusjgel osv.). Siden man ikke kan finne den under dens virkelige navn, bør dere lette etter den som myreth, oleth, laureth, ceteareth, og alt som ender på –oxynol.
DEA, MEA, TEA dvs. diethanolamine, monoethanolamine, triethanolamine – brukes for å bestemme ph-verdien av produkter. Man vet at de selv ikke er problematiske, men som konservans blandet med nitrater danner de nitrosaminer som er kreftfremkallende allerede i små mengder. De kan føre til hud- og øyeirritasjoner, alergiske hudbetennelser, (f.eks. kontaktdermatitt). Man kan finne dem i dusjgeler og -kremer, hudekremer, kroppslotioner osv.
Propylenglykol – brukes for å rense og gi fuktighet til huden, og den brukes i preparater som gjør huden skånsom og hydrert. Den har en annen rolle – å muliggjøre transport av produkter i løpet av hele året i all slags vær. Den stopper frysing av produkter. Hvordan får man det? Svaret er enkelt: produkter inneholder mindre mengder av dette stoffet for en gruppe (metil) enn det som er nok til at det fryser.
Alle disse ingrediensene kan føre til alvorlige helseproblemer (hvis de brukes langsiktig). Det er dere som skal ta bestemmelse om hvilke produkter dere skal velge å kjøpe. Fornuftig og ansvarlig valg kan gi positive og gode forandringer i deres liv, og de kan gi dere et bedre og sunnere liv.
