01/08/2026
EPILOG
Så er vi landkrabber igjen. Det har ikke helt gått opp for oss, men vi dro direkte opp på hytta for der har Enya, katten vår, hatt sin sommerferie. Rikke har bodd der i sommer og Jeppe med familie har vært der en tur. Det samme har Sanne. Med automatisk fôrmater og åpen hytte så har hun tydeligvis hatt det helt perfekt.
Nytt kapittel er skrevet i vår seilerkarriere, og kapteinen påstår at vi har blitt enda flinkere til å seile. Dog; med nytt fartøy så har vi kanskje blitt satt litt tilbake, men denne turen har gitt oss gode erfaringer, spesielt med tanke på at vi ikke har fungerende baugpropell.
På en slik tur så var det veldig greit å ha med et erfarent mannskap. I 2024, på vei til Lofoten, traff vi de i Bud, Siri og Kjell. Det var en kjemi som stemte med de den gang. Vi har jo ikke møtt de siden, men hatt noen digitale GT møter. Vi vet ikke helt hvor ideen om Shetland kom i fra, men da den ble unnfanget var vel tanken at vi skulle seile hver vår båt. Tanken var i utgangspunktet at vi skulle møtes i Stavanger. Da vi spurte de hvor lang tid det vil ta fra Trondheim til Stavanger, så svarer Siri og Kjell… ca 1t og 20 min… det tok noen sekunder før vi forstod at de skulle bli med i vår båt. Tanken var ikke bare god, men genial!
Det må sies at da vi la ut kjente vi hverandre ikke spesielt godt. Men 2,5 uker i samme båt forandrer noe. Når man deler værmeldinger, veivalg, lange overfarter, gode måltider, bekymringer og latter, blir man kjent på en annen måte enn hjemme. Man ser hverandres styrker, hjelper når noe må løses og gleder seg sammen når en krevende etappe er gjennomført.
Da de mønstret av i Egersund kjente man faktisk litt på følelsen av sorg… de er ikke lenger gode bekjente, men gode venner som beriker våre liv.
Man tenker kanskje at seilerlivet er noe ensomt og ensformig. Det er det ikke og vi kan skrive under på at det er ikke kjedelig. Opplevelsen av å ha en vellykket seilas, lettelsen når fortøyningen var på plass etter en lang dag, er ubeskrivelig, men ikke minst det sosiale nettverket som stadig utvides.
Å ha familie om bord det beste vi vet og det var ekstra hyggelig å starte seilasen sammen med Ronja, G**o og Jeppe om bord. At Ronja skal bli en god seiler skal vi bidra til. De var med til Arendal hvor vi ankret opp, tradisjonen tro var innom Kari Lill og Jarles fantastiske skipperhus i Galtesund. Vi har lært at å lage avtaler på seiltur kan fort bli vanskelig å overholde, men vi har klart å få til det tradisjonelle besøket hos Mona og Knut i Kragerø. Noen hyggelige dager Med Knut jr og hans herlige familie, og Mette.
På brygga i Kristiansand ble vi kjent med mannskapet i Katara som skulle over til Scottland for så å seile over til Karibien.
Etter første forsøk på å krysse Nordsjøen så havnet vi i Egersund. Hvem står på brygga der… Terje Gårdsmoen og Eira som hadde fortøyd tidligere på dagen etter overfart fra Shetland… med ankerdram fra lokalt destilleri på Shetland.
Kvelden etter hadde vi en hyggelig rekeaften sammen med de om bord i Happy og lucky II.
Vi så England – Norge kampen sammen med massevis av Norgestilhengere - på Orknøyene. De var like skuffet over de feildømmingene som tok fra oss seieren. Havneverten som vurderte å invitere oss hjem for å se kampen… samtaler med seilere fra hele verden, utveksle erfaringer og kikke på hverandres båter. Tidligere markedssjefen i Netflix fra Vancouver som var pensjonist i en alder av 55 og hadde seilt fra Trondheim og skulle videre rundt Scottland i båten Sealth. Norske båten Eveline som har vært ute i ett år over there og skal ankre opp 1 august på Nøtterøy. Det morsomme var at det var noe kjent med de, og det viste seg at de pleier å være med på Vinterseilasen, og de sendte en videohilsen som ble vist da vi var med der i januar...
Vi har tatt mange bilder, men sitter igjen med enda flere minner. Vi har bllitt enda bedre kjent med havet, og kanskje fått enda større respekt for havet. Turen har gitt oss dypere glede over det enkle herlige livet, og det er med stor takknemlighet vi gleder oss over alle menneskemøtene som gjorde reisen rikere enn vi forestilte oss.
Mens vi fortøyer i Vollen tenker vi allerede på neste mulighet til å oppleve nye eventyr, både kortere og lengre, og vi sitter igjen med takknemlighet og ydmykhet for at vi har denne muligheten til å nyte livet i pakt med naturen.
Takk til dere som har fulgt oss på denne turen. Vi setter pris på å kunne dele våre opplevelser og med det kunne glede andre.
Vi snakkes 😊
Elisabeth & Per
Distanse: 1369,60 nm, tilsvarer 2536,5 km