Oslovann

Name: Oslovann
Address: Brynsengfaret 6, Oslo, 0667, NO
Telephone: +4721802180

Hjem
Norge
Oslo
Oslovann

Velkommen til Oslo kommune Vann- og avløpsetatens offisielle Facebookside. Har du spørsmål, innspill, tips, ideer eller meninger?

Vi ønsker å bruke vår Facebookside til å dele informasjon og opplevelser fra vår arbeidshverdag med drikkevannet,vannkildene og avløpssystemet i Oslo. Vi håper at du vil følge oss og våre innspill, at du vil dele det du synes er interessant med andre, og at du vil bli med i samtaler på veggen. Del dem gjerne med oss på veggen eller via melding. Vi besvarer henvendelser så raskt vi kan innenfor vår

åpningstid kl. 8:00-15:30. Vi som arbeider aktivt med sidene jobber med informasjon i Vann- og avløpsetaten, og henter inn informasjon fra våre 550 ansatte fageksperter for å svare på dine spørsmål og henvendelser. Husk at vi ikke driver saksbehandling på Facebook, så dersom du ønsker å henvende deg om en konkret sak ber vi deg kontakte oss på telefon eller e-post. Våre kontaktpunkter finner du under. Husk at regler for god adferd også gjelder på Facebook. Vi vil gjerne høre fra deg, men ber deg om å være oppmerksom på at vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg eller kommentarer som
- oppfordrer til vold eller annen bruk av fysisk makt
- utgjør hatytringer
- viser farlige eller voldelige aktiviteter
- har pornografisk innhold
- er fornærmende, ærekrenkende eller uanstendige
- er uredelige, villedende eller misvisende
- i strid med rettigheter til en tredjepart
- inneholder personopplysninger til en tredjepart hvor det ikke er innhentet samtykke
- er i strid med gjeldende lover og forskrifter
- viser spam, egenreklame eller irrelevante posteringer
- er i strid med Facebooks vilkår
- er i strid med norsk lov

17/05/2026

🎉Gratulerer med nasjonaldagen 🎉 Hold dere hydrert gjennom dagen 💧💧💧

Foto: Thomas L. Bannister
Modell: Gina S. Mugaas

15/05/2026

Historiske tilbakeblikk: Christiania Vand- og kloakvæsen opprettes i 1876

Fra 1850-tallet av hadde hovedstaden, som de fleste norske byer, et eget kommunalt ingeniørvesen, ledet av en stadsingeniør, med ansvar for tekniske oppgaver som veidrift, brannvern og vannforsyning.

Etter hvert som byen og befolkningen vokste, måtte også organiseringen av vannressursene endres. Stadsingeniør O.M. Andersen la i 1874 fram et forslag til omorganisering av byens tekniske oppgaver. Under han skulle de være fire selvstendige avdelinger: brannvesen, havnevesen, overjordiske arbeider (brolegging, vei og beplantning) og underjordiske arbeider – det vil si vann og kloakk.

1. januar 1876 var den nye avdelingen Christiaina Vand- og klokvæsen et faktum. Ingeniør Anton Brodkorb (1843-1906) ble ansatt som den første direktøren. Og i år feirer vi 150 år som selvstendig kommunal enhet. Hipp, hipp hurra!

Foto: Kloakkrør legges i Tordenskiolds gate 1896. Byens hovedkloakker gikk urenset ut i fjorden, fra Under byens gater. Oslos vann- og avløpshistorie.

14/05/2026

Høydebasseng: landemerker med viktig funksjon

Utover på 1800-tallet økte vannforbruket, særlig på vestkanten, der det var utfordringer med kapasitet og trykk. Stadsingeinør O. M. Andersen fikk i 1871 gjennomslag for at det skulle legges en egen ledning til St. Hanshaugen, der det skulle bygges et stort vannbasseng som både skulle fungere både som reservoar og trykkreduksjonsbasseng. Bassenget rommet i underkant av ti tusen kubikkliter vann. Over ble det bygd et toetasjes hus med leilighet til en oppsynsmann. Anlegget inngår fortsatt i Oslos vannforsyning.

Et tilsvarende anlegg ble bygd på Kampen i 1886. Det inngår ikke lenger i byens vannforsyning, men er bevart som et viktig kulturminne. Dette anlegget gjorde det mulig med innlagt vann også i den gamle bebyggelsen på østkanten.

Foto av bassenget på St. Hanshaugen som sto ferdig i 1875, hentet fra Under byens gater. Oslos vann- og avløpshistorie.

13/05/2026

Gjelder dette deg? En liten sjekk kan spare deg for store skader: Se om regnvannet fra taket ditt går ut på tomta, ikke ned i avløpssystemet.

Les mer her: https://aktuelt.oslo.kommune.no/regnvann

08/05/2026

Christiania nye vannverk 1860 – ga mulighet for innlagt vann

Christianias nye vannverk ble satt i drift i 1860. Det nye vannverket representerte et viktig skille i historien om byens vannforsyning. Vanninntaket ble først flyttet fra Vøien og opp til Bjølsendammene, og i 1867 opp til selve Maridalsvannet. Maridalsvannet var langt renere enn Akerselva, noe som var svært viktig i en tid uten vannrensing.

Overgangen fra 100 millimeters trerør til 305 millimeters støpejernsrør som tålte langt høyere trykk, innebar også en stor forbedring av brannslukkingen og av folkehelsen ved at faren for innsug av forurenset vann ble betydelig begrenset.

De nye rørene gjorde det etter hvert også mulig å føre vannet inn i husene og opp i etasjene. Det var et stort hygienisk framskritt. På østkanten nøyde man seg med å legge inn en kran med kaldt vann og utslagsvask på kjøkkenet i nyoppførte leiegårder. På denne kanten av byen forble dette vanlig standard til langt ut på 1900-tallet. På vestkanten var utstyret ofte mer avansert med egne baderom med badekar, dusj og ved- eller gassfyrte varmtvannsberedere.

Vannklosettene kom derimot ikke for fullt før etter at bystyret hadde gitt sitt klarsignal i 1910. Byen måtte bygge ut avløpsnettet først.

Foto: . Illustrasjon fra Under byens gater. Oslos vann- og avløpshistorie.

06/05/2026

Historisk tilbakeblikk: Vannbårne sykdommer og nytt vannverk

Både kolera og tyfus er sykdommer som smitter gjennom inntak av forurenset vann. I løpet av 1800-tallet var det hyppige utbrudd av begge disse alvorlige sykdommene med høy dødelighet. Tyfoidfeber var i en periode så utbredt at den ble kalt “Christiania-syken”.

Under det store kolerautbruddet i Christiania i 1853 døde rundt 1400 mennesker. Det vil si omtrent en fjerdedel av byens innbyggere. Hovedsmittekilden var vannledningen fra Rikshospitalet som forsynte store deler av byen med vann.

Bybrannen i 1858 og de mange sykdomsutbruddene var utløsende årsaker til at kommunen i 1860 etablerte et nytt vannverk med vannledninger av støpejern som tålte langt høyere trykk enn trerørledningene og var langt mindre utsatt for innsug av forurensing. I 1867 ble selve vanninntaket flyttet fra Akerselva til Maridalsvannet. De mange sagbrukene og industribedriftene hadde gjort elva uegnet som drikkevannskilde.

📸 Koleradøden ved vannposten, ukjent engelsk tegner ca. 1830. Fra: Under byens gater. Oslos vann- og avløpshistorie.

30/04/2026

Vannpostene – postmakerens ansvar og besvær

Innlagt vann i boliger ble ikke vanlig før mot slutten av 1800-tallet. Før dette hentet vanlige folk i hovedstaden vannet sitt fra offentlige vannposter, plassert på sentrale steder i byen. De bedrestilte hadde såkalte «private spring» inne på egen gårdsplass.

Det var postmakeren som utførte arbeidet som hadde med byens vannforsyning å gjøre. Han sto for uthulingen trestokkene som tjente som vannrør og tilvirkningen av vannposter; som regel kar av planker. For at trerørene ikke skulle ødelegges av frost om vinteren, måtte vannet i vannpostene renne hele tiden.
Overskuddsvann ble ledet vekk via rennesteinenene eller i trerør som førte vannet ut i nærmeste bekk.

Bildet er idyllisk, men vannforsyningen var verken helsemessig trygg eller tilstrekkelig for å slukke branner. Bybrannen i 1858 ødela store deler av sentrum og var en utløsende årsak til at kommunestyret bevilget penger til å bygge nytt vannverk.

30/04/2026

🇳🇴 God 1. mai til alle ansatte, og takk for innsatsen dere legger ned hver eneste dag!

29/04/2026

💧 Byens første vannforsyning: trerør med vann fra Akerselva

Christiania ble grunnlagt i 1624, men allerede fra tidlig 1600-tall hadde man etablert en vannforsyning til Akershus festning. Vannet ble fraktet i uthulte trerør fra inntaket i Akerselva ved Vøien gård på Sagene. I dag er inntaket markert med Blått skilt og en skulptur av kunstneren Petter Alexander Hepsø; se etter elefanten neste gang du passerer turveien ved Vøyenbrua!

Trerørene ble lagd av grove furustokker som ble boret ut i ulike dimensjoner; oftest med 50, 75 eller 100 millimeters indre diameter. Rørene ble skjøtet sammen med smijernsringer kalt “bøssinger”.

Trerørene tålte ikke høyt trykk og sprakk derfor ofte slik at hele områder ble uten vann. Det var særlig prekært ved brann. De hyppige lekkasjene gjorde også at de var utsatt for innsug av kloakk og annet forurenset vann. Det gjorde at vannbårne sykdommer som kolera og tyfus ble spredd til store områder av byen etter hvert som ledningsnettet vokste.

Trerørsledninger ble lagt fram til 1847. I 1860 fikk byen et nytt vannverk med rør av støpejern og trerørsystemet ble nedlagt.

Adresse

Brynsengfaret 6
Oslo
0667

Telefon

+4721802180

Nettsted

http://www.oslovann.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Oslovann legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Oslovann:

Snarveier

Vil du plassere din bedrift på toppen av Transporttjeneste-listen i Oslo?