20/05/2026
Historisk tilbakeblikk: Dammene i Nordmarka: opprinnelig til tømmerfløting
De eldste dammene i Nordmarka ble anlagt for å magasinere vann til tømmerfløtingen om våren. Trelast var i flere hundre år hovedstadens viktigste eksportvare, og tømmeret måtte fløtes fra hogstfeltene i marka og ned til sagbrukene øverst i Akerselva. Fløtingen i Nordmarka pågikk helt til 1970-tallet.
“Baronkontrakten” fra 1876 ble inngått mellom baron Løvenskiold, som eide mesteparten av Nordmarka, og Christiania brugseierforening – som representerte eierne av den vannkraftdrevne industrien langs Akerselva. Kontrakten sikret brukseierne vannrettighetene i Nordmarksvassdraget, mot at de overtok ansvaret for dammene og fløtingen. Men de fikk betalt; 1 kr per 12 stokker (en tylft).
De 24 gamle steinkistedammene, som Katnosa, ble da erstattet med høyere, murte steindammer for sikrere vanntilførsel til industrien. Brugseierforeningen ble oppløst i 1953. Da overtok Oslo kommune foreningens anlegg, rettigheter og plikter, som først og fremst var vedlikeholdet av dammene og fløtingen.
Bilde: Utslipp av vann før fløting ved Katnosdammen ca. 1915. Damvokterboligen til venstre. At den er hvitmalt, signaliserer at den er eid av Brugseierforeningen og ikke av Løvenskiold. Hans bygninger var rødmalte.
