03/06/2016
I tilfelle homo sapiens
Down Syndrom
Å BÆRE – EN GOD START FOR LIVET
Siri Lehmann .
Å bli båret er viktig for alle barn, likegyldig om barnet er friskt eller har spesielle behov – alle barn kan profitere på å bli båret.
Bæring som terapi?
Hvorfor ikke? Det er både herlig og praktisk!
Det finnes forskjellige muligheter for å stimulere utviklingen hos barn med Down Syndrom. Også foreldre blir oppfordret til å delta i behandlingen. Det er godt å kunne gjøre noe for sitt barn og å være kompetent. Enda bedre er det når man dessuten kan gjøre noe for seg selv og barnet samtidig.
Av og til ser man foreldre som bærer sitt barn i et sjal eller i annet bæretøy i stedet for å trille dem i barnevogn. For mange kan det synes merkelig, men om man tenker på at barnevognen knapt er 150 år gammel og at barn før den tid alltid ble båret, er det ikke så merkverdig.
De fleste foreldre bærer sine barn fordi det er praktisk. Man har hendene frie til søsken for eksempel, eller for å lage seg en skive brød. Man er mer fleksibel og mindre henvist til hjelp fra andre når man er på farten. Ingen dør er for smal, ingen trapp for steil, ingen vei for humpete. Å komme seg på bussen er ingen utfordring.
Fordi barn vil bæres mer eller mindre kontinuerlig blir det fort anstrengende for armene og bæring i armen over tid kan gi ryggsmerter. Ved bruk av sjal eller andre ergonomisk korrekte bæretøyalternativer kan man forebygge plager hos bæreren.
De færreste foreldre er klar over hvor mye godt de gjør for sitt barn. Med bæring understøttes den fysiske og kognitive utviklingen, og dette bare som en bieffekt. Å bli båret er viktig for alle barn, men for barn med spesielle behov er dette en virkelig sjanse som kan brukes i tillegg til annen behandling og stimulering. Hvorfor det er det slik skal jeg straks forklare.
Etter fødselen er plutselig
alt forandret
Først vil jeg forklare hvorfor den stadige kroppskontakten er så viktig for våre barn – spesielt det første leveåret. Før et menneske blir født lever det i omgivelser som er preget av kontinuerlig berøring, tranghet, jevn temperatur og kjente lyder. Det kjenner seg selv ved hver bevegelse. Det ”svever” vektløs i fostervannet. Etter fødselen er plutselig alt forandret. Det er kaldt, støyete, vektløsheten er borte og tyngden hviler som bly på leddene. Etter aldri å ha vært sulten og bestandig hørt morens beroligende hjerteslag, blir det ofte forlangt av spedbarnet at det nå skal vente på maten og til og med ligge alene i vuggen.
Barnet begynner å gråte. Og gråten er et rop om hjelp. Det roper på sin omsorgsperson. Denne gråten er ikke vilkårlig, men en slags refleks som har sikret menneskets overlevelse i uminnelig tider.
I millioner av år var det for farlig å legge fra seg et spedbarn. Våre formødre var nomader, alltid underveis og i bevegelse. Derfor var det helt naturlig å bære barna med seg - bestandig. Båret var barnet alltid sammen med mor, og dermed i sikkerhet.
Vårt samfunn er alt for ungt, tiden for kort, til at naturen har hatt mulighet til å forandre våre instinkter. Det menneskelige spedbarn hører til pattedyr av bæresorten, noe som kan observeres ved spedbarnets adferd. Griperefleksen, Moro-refleksen, benas sprik-huk-posisjon, noe som barnet som regel inntar når man nærmer seg, er eksempler på dette.
Å bære et barn betyr å tilfredsstille dets primære behov. For å kunne utvikle seg optimalt trenger barnet denne nærheten og tryggheten like mye som det trenger surstoff til å puste. Nærheten styrker tilknytningen mellom mor/ far og barn, og støtter barnets fysiske og psykiske utvikling.
Bæring
trene opp likevektsansen
Egentlig er det nyfødte menneske fysiologisk sett prematurt – for tidlig født. Gjennom vår oppreiste posisjon, og med det de forandringer av de anatomiske forhold som har funnet sted (jfr kvinenes be**en og en større hjerne hos fosteret) ble det nødvendig at det menneskelig spedbarn måtte fødes tidligere, ellers ville hodet ikke kunne passere gjennom be**enet. Det nyfødte barnet er uferdig og umodent. Ryggraden er bare betinget stabil, hofteleddene fremdeles ikke ferdig utviklet og også hjernen befinner seg i et tidlig stadium.
På dette stadiet, spesielt i det første leveår, utvikler barna seg i uhyre raskt tempo og hjernen er svært mottakelig. Hvert Input som gis, stimulerer utviklingen og er spesielt viktig for barn med spesielle behov (utviklingsforskyvninger).
Det interessante er at samtlige sansesystemer er utviklet og fungerer allerede i mors liv. Det vestibulare systemet (likevektsansen) utvikles allerede tidlig i svangerskapet, ca i 8. uke. En nyfødt kan sanse og oppfatte sine omgivelser fra det minutt det er født (dog har det fremdeles umoden synssans).
Gjennom alle de inntrykk som blir mottatt gjennom hørsels-, lukt-, syn-, smak- og berøringssansen stimuleres systemene hele tiden til å danne og stabilisere nye nervebaner og nerveforbindelser i hjernen. Man går ut fra at det vestibulare system og dets stabiliserende egenskaper fremmer veksten og forgreningen av nettverket for alle andre sansesystemer
(Schrader & Manns, 1995)
Blir et barn båret, blir samtlige av disse betingelsene oppfylt. Samtlige dybdesanser blir involvert og stimulert. Barnet deltar aktivt i alle bærerens bevegelser. Det merker seg selv med hele sin kropp, og kjenner også bærerens kropp. Det kan lukte sin omsorgsperson og høre hjerteslagene. På grunn av sin, i starten, begrensede mulighet er barnet i en optimal avstand der det kan følge med hva bæreren foretar seg.
Senere, når synssansen er bedre utviklet har bæringen nok en positiv effekt. På grunn av sin høye posisjon har den lille en fin synsradius og kan dermed forbinde det den ser med lyder den hører (f. eks. en bjeffende hund eller en bil som tuter). Dermed stimuleres koordinasjon av hørsel og syn. Dessuten kan barnet erfare verden gjennom en trygg base (secure base).
Kroppslige
fordeler for barnet
Nettopp barn med spesielle behov profiterer særlig på denne stimuleringen. Ved bæring blir likevektsansen stimulert kontinuerlig, noe som har en positiv effekt på barnets motoriske evner (f. eks det å lære å gå). Barnet beveger seg aktiv med, og må stadig gjøre utjevningsbevegelser. Barn som får muligheten til å bevege seg innenfor egne begrensede rammer lærer mye mer og mye raskere, enn om vi fratar dem denne bevegelsen.
Castillo-Morales konseptet innebærer for eksempel å fremme motoriske og sensoriske ferdigheter. Hos urbefolkningen i Argentina der dr. R. Castillo-Morales vokste opp, kunne han se at barna utviklet seg gjennom direkte kroppskontakt. Barna der ble båret. Andre transportmidler fantes ikke.
”Terapien orienterer seg ut fra et barns normale sensomotoriske utvikling. Proprioseptive erfaringer blir tydeliggjort gjennom behandlingsteknikker som å dra, ved trykk og vibrasjoner og den visuelle orientering i rom benyttes til holdningsstabilisering. Barn blir mer oppmerksomme, mer åpne og mer motiverte, mer mottagelige for sine omgivelser, evnen til kommunikasjon øker og de utforsker mer sine omgivelser. Det jobbes intensivt med støttefunksjonen av føttene og barna blir tidlig vertikalisert, helst på kroppen til foreldrene.” (Castillo-Morales)
Et korrekt sjal eller en godt fungerende komfortabel bæreinnrettning garanterer holdningsstabiliseringen. Hovedsaken er støtten til barnets naturlige holdning. Barnet må ikke synke sammen Når muskeltonus er svak kan god støtte i bæretøyet stimulere styrking av ryggmuskler/ holdningsmuskulatur.
I Castillo-Morales konseptet blir det også snakket om en ”motorisk ro”. ”I en motorisk roende stilling blir massebevegelsene redusert, barnets oppmerksomhet bedret, den korrekte og barnetilpassete øyeavstand gir barnet mulighet til å fiksere blikket i en tidlig leveralder. Kroppen blir stabilisert, muskeltonus og pust reguleres, slik at en bedre hodekontroll kan oppnås.”
Ved korrekt bruk av sjalet blir kroppen stabilisert og som tidligere beskrevet får barnet en optimal øyeavstand. Gir man barnet i sjalet støtte til selv å kunne presse føttene ned og slappe av igjen, trenes musklene i tillegg. Ukontrollerte massebevegelser unngås når barnet er bundet opp i sjalet. Bæring er et aspekt i Castillo-Morales konseptet som burde få mer oppmerksomhet.
Hypotone barn
må bindes opp stramt
I tillegg til dette lærer barn med hypotoni (svekket muskeltonus) gjennom forskjellene. Ved nærhet og direkte kroppskontakt til bæreren kjenner barnet sin egen muskeltonus til forskjell for bærerens kroppsspenninger. Motivert av denne nærheten til omsorgspersonen vil barnet prøve å nærme seg bærerens muskelspenning. En fysiologisk kroppsspenning vil barnet nok ikke oppnå, men det vil selv være i stand til å regulere forskjeller. Man kan for eksempel gi barnet mulighet til egenregulering av muskelspenninger ved å la det spenne fra og å støtte seg på føttene – med veksling mellom å spenne fra og avspenning. Dette stimulerer ytterligere selvstendigheten og vi hjelper barnet med å lære gjennom egne bevegelser. (Maitetta & Hatch, 2004).
Ved svak muskeltonus er det veldig viktig å binde opp barnet stramt så det ikke synker sammen. På den annen side blir bæreren gjennom den t***e kroppskontakt med barnet i stand til å reagere straks på en hver forandring hos barnet.
Korrekt bæring
fremmer hofteleddsutviklingen
Bæringen er til stor hjelp for hofteleddsutviklingen. For å oppnå en optimal modning av hofteleddene er det nødvendig å holde lårhalshodet sentrert inn i hofteskålen. Som vi kan se på bildeserien inntar barnet automatisk en optimal posisjon for å bli båret på hoften. Blir denne posisjonen understøttet av et sjal, eller annet egnet bæretøy, sørger den stadige bevegelsen på bærerens kropp i tillegg for at det er blodsirkulasjon til bruskstrukturene, noe som støtter modning av hofteleddene.
Å bære-
fordeler for foreldrene
Foruten de åpenbare kroppslige fordeler for barnet må man ikke glemme bæringens fordeler for foreldrene. Den stadige kroppskontakten kan være en uvurderlig hjelp for å bygge opp tilknytning foreldre-barn. Ikke bare for barnet. En vanskelig start, særlig om man har fått et barn med spesielle behov, kan vanskeliggjøre tilknytningen. Man må bli seg bevist egne følelser, finne ro i seg selv, og klare å håndtere en slik situasjon.
Å ha spedbarnet helt nært hos seg i et sjal, å lukte det og føle det med alle sanser kan hjelpe i denne prosessen. Man må heller ikke glemme beskyttelsen mot omverden. Hvor godt er det ikke å kunne ta en tur med barnet tett inn til seg, uten stadig å måtte forklare seg.
Det eneste man bør være nøye med er måten man bærer barnet på. Et generelt råd om hvilket bæretøy som bør brukes kan ikke gis. På grunn av forskjellig preg av symptomene som Down Syndrom bringer med seg, stilles det forskjellige krav til bæretøyet. På samme måte er ikke en hver bæreposisjon like godt egnet for hvert barn.
For å finne frem til, og prøve forskjellige bæretøy og posisjoner, er det viktig å sette seg sammen med fysioterapeuten og en erfaren bærerådgiver. Å binde opp i bæresjal er ikke spesielt vanskelig. Med god veiledning er det lett å lære.
Bæring er viktig for alle barn, uansett om barnet er frisk eller har spesielle behov – alle barn kan profitere av bæring.
(Artikkelen er publisert i Tidsskriftet: ”Leben mit Down-Syndrom” limer jeg inn artikkelen:
Lehmann, Siri (2010). Tragen – Für einen guten Start ins Leben! Leben mit Down-Syndrom, Nr. 63, s. 36-38"
Oversatt til norsk ved Solveig Albrecht Wahl)
Siri Lehmann: Trageberatung Mond-Bär www.trageberatung-mond-baer.de
Litteratur
Castillo-Morales konseptet: http://castillomorales.dk/konceptet/om-konceptet/
Fettweis, Edvald. (2004) Auf Mamas Hüfte reiten. http://www.orthinform.de/new/fachartikel/artikel.php?id=236
Kirkilionis, Evelin (2014): «A Baby Wants to be Carried». London, Pinter & Martin Ltd
Manns, Anja & Schrader, Anne-Chr. (1995). Ins Leben Tragen. Berlin, VWB Verlag für Wissenschaft und Bildung.
Maietta, Lenny & Hatch Frank. (2004). Kinaesthetics infant handling. Bern. Verlag Hans Huber, 1. Auflage.
Montague, A. (1971). Touching: The Human Significance of the Skin. New York/ London
