20/11/2025
Lillehammer trenger utvikling – ikke ovenfra-og-ned moralprekener
I sitt GD innlegg 19. november omtaler Aksel Hagen Lillehammer Næringsforenings frokostmøte som et “halleluja-arrangement”.
https://www.gd.no/jeg-har-vart-pa-et-halleluja-arrangement/o/5-18-2405634
Det er kanskje ment som en morsom formulering – men dessverre avslører det også et velkjent problem:
Et stort sprik mellom næringslivets behov og enkelte politikeres virkelighetsoppfatning.
For mens Hagen raljerer over optimistiske mennesker som diskuterer framtid, arbeidsplasser og vekst, sitter Lillehammer igjen med noe helt annet enn et “halleluja”:
• For få næringsarealer
• For lav etableringstakt
• For mange bedrifter som vokser ut – ikke i – kommunen
Dette er ikke mine ord. Det er kommunens egne planer som slår fast at vi i årevis har manglet attraktive næringsarealer, og at dette har gjort at Lillehammer ikke har vært med i kampen om større etableringer. (se kommuneplanens arealdel, s. 13)
Når kommunen selv er så tydelig på problemet – hvorfor bruker da Hagen tiden på å gjøre narr av dem som faktisk prøver å løse det?
Har Hagen egentlig jobbet for utvikling – eller tror han at alle i Lillehammer skal bli bønder?
Når man leser innlegget hans, får man nesten følelsen av at den økonomiske modellen for Lillehammer består av:
• litt kultur,
• noen lærere,
• noen i helse,
• og jammen et par gjenvinningsstasjoner – så er vi i mål.
Men for oss som driver privat næring i Lillehammer, er det ganske viktig at noen også produserer noe.
At noen investerer.
At noen skaper arbeidsplasser.
Og for å få til det må det finnes næringstomter.
Det gjør det ikke nok av i Lillehammer.
Det er kommunens egne ord – ikke mine.
Så ja, spørsmålet er legitimt:
Har Hagen faktisk vært en forkjemper for utvikling – eller en bremsekloss for omregulering og vekst?
For resultatene taler sitt tydelige språk:
• Ringsaker bygger ut næringsområder som om de skal delta i OL.
• Lillehammer sitter fortsatt og diskuterer om noen kan komme til å mene noe om en mulig støyvurdering et sted i fremtiden.
• Mens Ringsaker bygger ferdig en hel næringspark – har Lillehammer fortsatt workshop om «identitet» og «prosessforståelse».
• På Rudshøgda setter de opp bygg på måneder – i Lillehammer tar det måneder å bestemme om man skal sette ned en arbeidsgruppe.
• Ringsaker inviterer bedrifter med «Vi har plass!» –
Lillehammer inviterer med «Vi har prosess!».
• Ringsaker legger til rette for vekst –
Lillehammer legger til rette for at ting i hvert fall ikke går for fort.
• Ringsaker tenker «Hvordan får vi til dette?» –
Lillehammer tenker «Er vi sikre på at naboen ikke får vondt i magen av dette?».
• I Ringsaker får du tomt med én signatur –
i Lillehammer trenger du tre møter, to runder i formannskapet og et par kaffepauser for sikkerhets skyld.
(Beklager at jeg her sank til Aksel Hagen nivå, men jeg måtte også prøve meg på litt humor)
Bedrifter flytter – mens vi diskuterer tonefall
La oss ta Litra som eksempel.
En av regionens største og viktigste transportaktører.
Hovedkontoret? Nå på Rudshøgda.
Nortura? Flyttet virksomhet til Rudshøgda.
Vi (Brødrene Lunn AS) flyttet «alt» med unntak av administrasjon, noe som frister med tanke på hva visse av Lillehammers politikere klarer å lire av seg.
Listen er lengre, men mønsteret er det samme:
Der våre nabokommuner tilrettelegger, bygger og inviterer – flytter arbeidsplassene dit.
Når vi mister virksomhet, burde man kanskje spørre:
Hva kunne vi gjort annerledes for å beholde disse arbeidsplassene?
Men nei.
Hagen velger heller å kommentere at noen på møtet snakket dialekt (“itte vet je”).
Er det dette som skal gjøre Lillehammer mer attraktiv for etablering?
Når næringslivet prøver å ta ansvar – får de kritikk for stemningen i salen
Det er virkelig fascinerende at Hagen etterlyser “faglig tyngde” og “kompleksitet”, samtidig som han selv leverer et innlegg som er langt mer monolog enn analyse.
Men er ikke hans egen tekst nettopp det?
En monolog der næringslivet blir fremstilt som naive, ukritiske og nesten litt komiske – mens han selv sitter på fasiten.
Det er en merkelig måte å motivere en kommune som allerede sliter med å holde på arbeidsplasser.
Lillehammer trenger offensive politikere – ikke flere som bøyer seg over kaffekoppen for å høre om noen “raljerte”
Skal Lillehammer lykkes, trengs tre ting:
• Raskere regulering av næringsarealer
• Reell tilrettelegging for etablering
• Politikere som heier på næringslivet – ikke ironiserer over det
For det er ett avsnitt i Hagens tekst jeg faktisk er helt enig i:
“Når mennesker møtes, kan det gjøre indremedisinsk godt.”
Problemet er bare dette:
I Lillehammer er det ikke indremedisin næringslivet trenger.
Det vi trenger er handlekraft, næringstomter, og politikere som ønsker at vi skal lykkes – ikke moraliserende innlegg om at stemningen var for god på et frokostmøte.
Hvis Lillehammer skal unngå å havne bakpå for godt, må vi begynne å heie på dem som vil noe mer. Ikke le av dem.
For ordens skyld, så skal det nevnes at jeg ikke selv deltok på møtet, men har fått et delvis referat som er i sterk kontrast med Aksel Hagens oppfatning.
Og til alle arbeidstakere der ute, husk at det er bedriftene som står for arbeidsplassene deres. Blir de borte, blir også de offentlige arbeidsplassene borte. Husk det ved neste valg!
Stian Lunn
